Da jeg begynte med smarthjem-installasjoner og Home Assistant, var WiFi det naturlige valget — det var allerede nettverket som var der, og de fleste enheter krevde ingen ekstra infrastruktur for å komme i gang.
Det endret seg da jeg skulle automatisere radiatortermostatene i villaen vår. Jeg valgte Danfoss Ally-termostater, og det ble veien inn til Zigbee, som først for alvor fikk meg i gang med protokollen. Det krevde sin egen bit maskinvare: en Zigbee-koordinator i form av en Sonoff Zigbee-dongle, som enhetene kunne melde seg inn under. Etter hvert som antallet enheter har vokst på tvers av tre eiendommer — en villa og to sommerhus — har bildet blitt mer nyansert, og jeg har i økende grad gått over til Zigbee ved nye enheter.
Villaen har sentral-/fjernvarme, mens begge sommerhusene er elektrisk oppvarmet med varmepumper. Det preger naturligvis hvilke enheter som gir mening hvor, men selve protokollvalget viser seg å være en egen historie.
Zigbee – mesh som bygger seg selv
Zigbee-enheter utgjør ryggraden i varmestyringen på eiendommene, alle koblet til via ZHA-integrasjonen i Home Assistant: Devi InControl-termostater til gulvvarmen i begge sommerhus, Dimplex/Nobø SPC-IZW-termostater på elektriske radiatorer i det ene sommerhuset, og Danfoss Ally-termostater på villaens sentralvarmeradiatorer.
Det interessante er samspillet mellom enhetstypene. Devi InControl-termostatene og Dimplex SPC-IZW-termostatene er fastmontert med strømforsyning og fungerer som routere i Zigbee-meshet, mens Danfoss Ally er batteridrevet og bare opptrer som end-device. I praksis betyr det at de faste, strømførte enhetene styrker mesh-dekningen for de batteridrevne.
I det ene sommerhuset kjøres vanningen av både kjøkkenhagen og oppbedet via Sonoff Smart Water Valve — en Zigbee-enhet som slår vannet av og på. Jordfuktighetssensorene fra Third Reality hører til samme kategori av batteridrevne enheter. I forbindelse med frostsikringen av jordkjelleren sitter det dessuten en Shelly BLU H&T ZB — den nyere modellen med både Bluetooth og Zigbee, som ser ut til å erstatte den opprinnelige BLU H&T etter hvert som utskifting skjer. I tillegg brukes en Sonoff Zigbee-temperaturføler med sonde i en elektrisk vannvarmer for å finne den faktiske tanktemperaturen i forbindelse med den automatiske styringen av den elektriske vannvarmeren.
Rekkevidden kan likevel bli en utfordring utendørs — en Zigbee-plugg og to vanningsenheter plassert 35-40 meter fra koordinatoren hadde opprinnelig svakt signal. Løsningen ble to Zigbee-extendere (Aeotec Range Extender Zi), som forbedret forbindelsene markant.
Bluetooth – enkelt, men avhengig av en gateway
De øvrige Shelly BLU H&T-enhetene, som brukes til temperaturavlesning rundt om i huset, kjører ren Bluetooth (BTHome). De har ingen rolle i noe mesh og er avhengige av en gateway i nærheten for å komme inn i Home Assistant — og her viser rekkevidden seg som den praktiske begrensningen: uten mesh (et nettverk hvor enhetene sender signalet videre til hverandre, slik at rekkevidden øker) må hver enhet kunne nå gatewayen direkte, noe som gjør plasseringen av BLU H&T-enhetene langt mer følsom for husets størrelse og materialer enn tilsvarende Zigbee-enheter. Gatewayen har for øvrig byttet underveis: den satt opprinnelig i en Shelly 3EM, men etter at den ble koblet fra og erstattet av en annen løsning for å måle soloverskuddet direkte, ble en dedikert Bluetooth-dongle satt opp til å ivareta funksjonen i stedet.
I dag ville jeg valgt den nyere modellen Shelly BLU H&T ZB, som også kan kjøre Zigbee — og dermed dra nytte av meshet i stedet for å være avhengig av å nå en enkelt gateway direkte.
WiFi og sky – der avhengigheten blir synlig
Her samler det seg enheter som enten krever internettforbindelse eller ikke støtter lokal styring: Zaptec-laderne (en Zaptec Go i sommerhuset som var først ute i systemet, og Zaptec Go 2 i villaen og det andre sommerhuset), en Mitsubishi-varmepumpe via MELCloud, en annen varmepumpe via Broadlink IR, en Mill-radiator, Avatto-termostater via Local Tuya, en Growatt-inverter, en Shelly Plus 1PM som måler effekten på røyksugeren over vedovnen, og en Shelly Pro 1 som styrer strømmen til den elektriske vannvarmeren.
En praktisk forskjell er strømforbruket. WiFi-enhetene er som regel fastmonterte og krever kontinuerlig strøm — noe som passer greit for eksempel en lader eller en inverter, som uansett sitter fast. De små Zigbee- og Bluetooth-enhetene til sammenligning, som temperatursensorene og jordfuktighetssensorene, går på batteri i lang tid nettopp fordi protokollene er designet for lavt strømforbruk.
Oppsummering
Tre eiendommer og tre protokoller — ikke fordi det var planen fra start, men fordi det er slik det har endt med å se ut, enhet for enhet. Zigbee har blitt standarden for det meste av varmestyringen og for de faste sensorene. Bluetooth dekker fortsatt de enkle batteridrevne temperatursensorene. Og WiFi/sky er der hvor produsentens oppsett gjør det nødvendig, eller hvor det rett og slett var et kjent alternativ da enheten ble valgt.
