Philips Hue-pærer og kablet Wall Switch Module via ZHA

Det startet med noen få Philips Hue-pærer, fordi de bruker Zigbee. Jeg hadde allerede en Zigbee-dongle i gang med Home Assistants innebygde ZHA-integrasjon (Zigbee Home Automation) til andre enheter i huset, og Hue-pærer er noen av de mest utbredte Zigbee-pærene på markedet – de kunne parres direkte inn i samme nettverk, uten om både Hue Bridge og Philips’ egen app.

Pærene var den enkle delen

En Hue-pære parres som enhver annen Zigbee-enhet – Innstillinger → Enheter & tjenester → ZHA → Legg til enhet. Den dukket opp av seg selv, uten ekstra oppsett eller filer. Home Assistant navngir den etter produsenten, og herfra er det bare en vanlig lys-entitet, jeg kan slå på, slå av, dimme og fargesette fra automasjoner eller dashbordet. Samtidig fungerer Hue-pærene som rutere i Zigbee-nettverket og forbedrer det.

Den vanskelige delen kom med bryterne

Den vanskelige delen kom først da de vanlige veggbryterne skulle synkroniseres med pærene – jeg ville at utvalgte pærer skulle kunne dimmes og fargesettes fra Home Assistant, men uten å gå på kompromiss med at bryteren fortsatt virket manuelt, slik man er vant til, uten at noen først må åpne en app for å få lys.

En vanlig bryter, som bare bryter strømmen, kan ikke dimme eller endre farge på noe – den kan bare slå av og på. Og en smart pære, som mister strømmen når bryteren slås av, mister samtidig forbindelsen til Zigbee-nettverket og kan ikke styres før den får strøm igjen.

Jeg valgte derfor å prøve med en Philips Hue Wall Switch Module, kablet – en liten modul som skal sitte bak den fysiske bryteren og, i stedet for å bryte strømmen, sender et signal når noen trykker. Pæren beholder strømmen hele tiden, og trykket blir til noe Home Assistant kan reagere på.

Det var ikke plass i boksen

3-modul Fuga Baseline 63 ramme og boks. Midterste modul med en blindramme inneholder Philips Wall Switch Module

Før noe av det programvaremessige i det hele tatt ble relevant, støtte jeg på rent fysiske problemer. Det ene var plassen: Hue-modulen skal sitte i boksen bak selve bryterens mekanisme, og selv om modulen er liten, er det sjelden plass nok. Eldre danske installasjonsbokser i Fuga-systemet er ofte bare 30 mm dype, og selv med nyere 49 mm-bokser kan det være problematisk å få nok rom bak mekanismen til Hue-modulen. I min installasjon endte det med at en elektriker måtte bytte ut boksen og rammen for å skape den nødvendige plassen, før Hue-modulen kunne monteres.

Det andre var selve bryteren. En vanlig Fuga-vippebryter blir stående i «på» eller «av»-posisjon, men modulen fungerer bedre med et rent trykk-signal å reagere på. Det løses ved å sette inn en liten fjær bak vippen, slik at den spretter tilbake igjen etter hvert trykk i stedet for å bli stående – den fungerer altså etterpå som en trykkbryter, uten at noen utenfra kan se forskjell på den og en helt vanlig bryter.

Modulen snakket ikke ZHAs språk uten hjelp

Det neste problemet var at det ikke fungerte som jeg hadde regnet med, fra parring. Den nyeste utgaven av modulen – den som i ZHA identifiserer seg som «ROM002» – blir slett ikke forstått rett ut av boksen. Når man trykker, sender den en melding i et privat, produsentspesifikt format. Uten hjelp aner ZHA ikke om meldingen betyr «kort trykk», «holdt inne» eller «sluppet». Modulen dukket opp i ZHA-listen, men gjorde ingenting nyttig.

Løsningen ble en såkalt ZHA-quirk: en liten kodefil som oversetter modulens signaler til pene, gjenkjennelige hendelser som «venstre knapp trykket» eller «venstre knapp holdt inne». Quirks er ZHAs eget system for nettopp den typen ting – rettelser for enheter som ikke følger Zigbee-standarden helt etter boken, og det er langt fra bare Philips-produkter som trenger dem.

Jeg fant eksisterende quirks til tidligere utgaver av modulen på GitHub, men ingen av dem dekket denne nyeste maskinvarerevisjonen (den som identifiserer seg som «ROM002»). Med det som utgangspunkt, og med AI (Anthropic Claude) til å hjelpe med å tilpasse koden til nettopp denne modellen, endte jeg med min egen utgave – den finner du her: quirk til Hue Wall switch module, ROM002. Filen skal ligge i en mappe man selv peker ZHA-integrasjonen mot i oppsettet.

Å fange trykk, hold og slipp

Med quirken på plass sendte modulen endelig noe nyttig: en hendelse for kort trykk, en for hold, og en for slipp. Kort trykk ble til en enkel automasjon som slår lampen av eller på – det en vanlig bryter ellers gjør av seg selv, må her bygges som en regel. Hold og slipp brukte jeg til dimming. Et hold starter en glidende lysstyrke-endring, og et slipp stopper den akkurat der lyset sto. En liten rutine flytter lysstyrken trinnvis og skifter retning ved bunn og topp, slik at det føles som en vanlig dimmer – selv om det egentlig er to separate hendelser som holdes synkronisert underveis.

Var det bryet verdt

Det var mer omfattende enn jeg hadde forestilt meg. Pærene krevde bare vanlig ZHA-parring, men selve bryter-modulen var vanskeligere: plass i boksen, en quirk for å få modulen til å snakke ZHAs språk, en automasjon som lytter etter trykk, hold og slipp, og en dimme-rutine som holder bryter og lys synkronisert. Jeg fikk det jeg gjerne ville ha – pærer som kan dimmes og fargesettes, uten at noen skal lære noe nytt for å slå på lyset – men det var langt fra den lille ettermiddagsoppgaven jeg hadde forestilt meg, da jeg satte opp den første pæren.

Utstyr brukt i dette oppsettet

Om koding

Denne artikkelen beskriver prinsippene og hindringene jeg støtte på underveis – ikke de konkrete Home Assistant-automasjonene. Koden vil uansett avhenge av den enkelte installasjonen: enhetens Zigbee-adresse, entitetsnavn og hvilke pærer som skal styres. Automasjonene for trykk, hold, slipp og dimming kan genereres med AI, hvis AI-en får de tekniske forutsetningene som er beskrevet ovenfor.

Selve quirken til ROM002-modulen er delt som ferdig kode via denne lenken. Den er utviklet med hjelp fra AI (Claude), ut fra eksisterende quirks til tidligere maskinvarerevisjoner funnet på GitHub.