Komfort fremfor kilowatt – min energistyring med Home Assistant

Av Per Frank-Hansen

Denne artikkelen er basert på en systembeskrivelse fra mai 2026. Forfatterens hus på 190 m² i to plan pluss 110 m² kjeller er fra 1950, og styringen dekker både solcelleanlegg, batteri, gulvvarme og en svensk eiendom uten solceller.

Formål og prinsipp

Systemet styrer husets energiforbruk basert på solproduksjon, batteristatus, strømpriser, forventet forbruk og om vi er hjemme. Målet er ikke maksimal automatisering for automatiseringens skyld, men billig komfort: varme gulv, varmt vann og lav import, uten at kritiske funksjoner settes på spill. Det handler altså om komfort- og økonomioptimering, ikke ren energioptimering.

Jeg har prøvd flere AI-drevne energistyringer, men de var for generelle og for dårlige til å håndtere mine konkrete prioriteringer: komfort, batterislitasje, lokal drift og manuell fallback.

Home Assistant samler data fra inverter, strømmåler, priser, sensorer og værprognoser. Node-RED beregner energibudsjetter og avgjør hvilke forbrukere som får kjøre, samt når batteriet eventuelt skal lades eller utlades.

Huset og anlegget

Huset: 190 m² i 2 plan, 110 m² kjeller. Relativt godt isolert for sin alder. Byggeår 1950. Forbruk før styring og solceller: 1700 m³ gass og 7000 kWh strøm.

Solcelleanlegg: 6,4 kW paneler, 10 kW Growatt SPH-inverter, 23 kWh batteri. Panelarealet er valgt basert på hva som kunne plasseres pent på taket — maksimal produksjon er ikke det eneste hensynet.

Spesielt: Ca. 40 m² gulv har både el- og vannbåren varme. Resten er radiatorer. Det er elpatron i varmtvannsberederen (VVB).

Styringen: Home Assistant med Node-RED-integrasjon kjører på en dedikert Intel NUC. Enhetene er en blanding av Sonoff Wi-Fi, Sonoff Zigbee, Shelly, Tuya og diverse andre fabrikater. Dessuten er alarm (Verisure), Ikea Trådfri og Philips Hue integrert. Jeg er i gang med å rydde opp i antall fabrikater — i dag brukes mest Shelly til Wi-Fi og Sonoff til Zigbee, der Zigbee-enhetene styres med ZHA.

Mange av on/off-enhetene er plugger som kan fjernes fysisk, slik at funksjonen kjører manuelt — det betyr at mine etterkommere ikke behøver å være ingeniører for å kunne bo i huset. Jeg streber etter å dokumentere alt, og at så mye som mulig kjører lokalt uten mellommenn som høster data. De fleste dedikerte skyhuber er i dag faset ut; unntakene er selve inverteren (av garanti- og servicehensyn) og alarmen.

Tematiske dashboards gir overblikk over hva som skjer, og lett tilgang til styringsparametre.

Dashboard «Sun» viser solproduksjon, batteristatus, grid-import/eksport og prognose

Komfort og bekvemmelighet er høyt prioritert — styringens oppgave er spesielt at komforten koster minst mulig.

Jeg vet ikke om systemet kunne vært realisert alene i HA, men jeg finner Node-RED enklere å overskue. Det er enklere for meg å skrive kode i en function node enn å få HA-automasjoner til å virke.

Datakilder

  • Inverterdata via Solax Modbus
  • Strømmålerdata fra Kamstrup-strømmålerens HAN-port (datautgang på strømmåleren som leverer lokale måledata)
  • Strømpriser fra Nordpool og EDS
  • PV-prognose fra Solcast
  • Temperaturer, fukt og enhetsstatus fra Home Assistant
  • Presence via ping av mobiltelefoner

Data kommer inn via integrasjoner i HA.

Overordnet arkitektur

Beslutningshierarkiet er:

  1. Sikkerhet: frost, fryser og kritiske alarmer
  2. Komfort: varmt vann, gulvvarme og praktisk bruk av huset
  3. Økonomi: unngå dyr import og utnytt billig egenproduksjon
  4. Batterihensyn: unngå unødvendige sykler og gjentatte inverter-skrivinger
  5. Eksport: kun når det gir mening

Systemet kan grovt sett ses som fem lag:

  1. Datakilder: inverter, strømmåler, strømpriser, Solcast, temperaturer, presence og enhetsstatus
  2. Beregning: lastprofiler, energibudsjett, batterifremdrift og import-/eksportbehov
  3. Beslutning: dispatch av styrbare forbrukere, importplan og eksportplan
  4. Handling: reléer, plugger og inverterparametre
  5. Overvåking: dashboard, statusflows, e-poster, backup og alarmer
NodeRed flows

Av historiske grunner (solcellene kom til senere) er styringen delvis delt opp i forbruksstyring og inverterstyring. De to delene bruker samme grunnprinsipp: det sees fremover før det handles nå. Forventes overskudd, kan komfortforbruk kjøre, og batteriet kan eventuelt eksportere. Forventes underskudd, holdes forbruk tilbake, og import planlegges til billige timer.

Prinsippet i forbruksstyringen er at alt med lange termiske tidskonstanter (gulvvarme, frysere, vinskap, avfukter og varmtvannsbereder) får strøm i prioritert rekkefølge, når det er billigere enn gass. Frysere kjører likevel alltid hvis temperaturen i dem blir for høy.

PIR-sensorer og presence styrer lys i gangarealer og birom etter behov. Noe lys, TV, varmt vann og ventilasjon styres delvis av om vi er hjemme — en Node-RED-rutine pinger mobilene våre, og intet svar betyr ingen hjemme.

Inverterstyringen balanserer produksjon, lager, pris og forbruk. Salg av overskuddsproduksjon er en bisak — vi vil heller ha et varmt gulv på badet enn å tjene en krone på eksport.

Forbruksstyring

Lastprofiler-flowet bygger opp en timebasert modell for husets normale strømforbruk over døgnet. Modellen brukes ikke til direkte styring, men som input til energibudsjettet, slik at systemet kan forutsi kommende basisforbruk mer realistisk enn med faste standardtall.

Flowet lærer to separate døgnprofiler: en for når vi er hjemme, og en for når vi er borte. Dermed blandes ikke natt-, dag- og standby-forbruk sammen over svært forskjellige driftssituasjoner.

Det er en viss tilbakekobling mellom lastprofiler og energistyringen: når det er stort PV-overskudd, tillater styringen mer forbruk, og det påvirker profilen. Dette er akseptert fordi profilen skal reflektere hvordan huset faktisk drives — ikke et teoretisk passivt hus.

Load profile: lærte døgnprofiler for hjemme og borte, sammenlignet med dagens faktiske forbruk og avvik

Energibudsjettet beregner et løpende 24-timers energibudsjett i 30-minutters intervaller (slots) og simulerer det forventede forløpet av batteriets ladetilstand (SOC) basert på:

  • batteriets kapasitet og nåværende ladetilstand
  • minimum-SOC av hensyn til batteri og drift
  • reserve for prognoseusikkerhet
  • PV-prognose for de neste 72 timene
  • den lærte forbruksprofilen
  • hjemme/borte-status

Resultatet er et beslutningsgrunnlag: viser budsjettet overskudd, kan termiske forbrukere tillates; viser det underskudd eller liten margin, holdes de tilbake. På den måten unngås det at et varmt gulv om ettermiddagen blir betalt med dyr import om natten.

Styrbare forbrukere: De viktigste termiske funksjonene har — med unntak av avfukteren — et samspill med den gassbaserte varmen. Strøm brukes når det er PV-overskudd eller lave priser. Flowet omsetter energibudsjettets beslutninger til on/off per enhet, prioritert basert på PV-overskudd, pris, komfortbehov og energibudsjett.

Inverterstyring

Kommunikasjonen til inverteren skjer via RS485-port og Modbus (en seriell kommunikasjonsstandard, ofte brukt i industrien). En RS485-til-LAN-konverter forbinder inverteren til HA, og en Solax-integrasjon i HA oversetter. Det er ingen direkte Modbus-kommandoer involvert, og systemet kjører uavhengig av Growatts app og server — appen kan likevel fortsatt brukes i felten.

Energibehov/optimizer-flowet bygger en fysisk fremoverskuende batterifremdrift i 15-minutters intervaller:

  • PV dekker forbruk (load) først
  • PV-overskudd lader batteriet opp til SOC_MAX
  • load-underskudd utlader batteriet ned til SOC_MIN
  • mangler load fortsatt ved SOC_MIN, registreres et importbehov
  • er PV fortsatt i overskudd ved SOC_MAX, registreres et eksportpotensial

Flowet beregner først batterifremdriften og sender deretter grunnlaget videre til separate import- og eksportplaner. En «plan selector» velger den relevante planen og skriver til inverterens prioritetskonfigurasjon, som kan være:

PrioritetFunksjon
Load FirstForbruk dekkes av PV eller batteri; overskudd går til batteri eller eksport
Battery FirstBatteri lades fra nettet
Grid FirstBatteri eksporterer til nettet

Import- og eksportordrer til inverteren går gjennom filternoder som forhindrer gjentatte skrivinger av samme verdier — relevant fordi inverteren lagrer parametre i EEPROM (en hukommelsestype som tåler et begrenset antall skrivinger).

Manuelle overstyringer

Overstyringer brukes når automatikken skal stoppes, testes eller overstyres i spesielle situasjoner. De er bevisst enkle, slik at systemet kan styres manuelt:

  • Eksport stopp: sjekker løpende spotprisen. Blir den negativ, settes eksportgrensen til 0. Når prisen igjen er positiv, reaktiveres eksport.
  • Force export: eksporterer fra batteriet ned til en valgt ladetilstand, eller til rutinen stoppes manuelt.
  • Force charge: lader batteriet til ønsket ladetilstand er nådd.

Batteriet

Batteriet på 23 kWh nominelt kan rikelig dekke vårt døgnforbruk. Den opprinnelige kalkulasjonen pekte på den størrelsen, og det er senere utvidet med 10 kWh ved et godt tilbud — uten at det er noe man har angret på. Større kapasitet er ikke økonomisk før kWh-prisen på batterier faller en del; arbitragehandel gir ikke mening med dagens batteri- og strømpriser.

Prinsippene for batteriets bruk:

  • PV-lading prioriteres over nettlading
  • nettlading skjer kun når prognose/pris gjør det fornuftig
  • eksport fra batteri er sekundært
  • SOC-minimum og reserve beskytter natten og kommende forbruk
  • batterislitasje inngår som et praktisk og økonomisk hensyn

Feilhåndtering og failsafe

Verdier lagres i flow- eller globale variabler med persistent context, slik at de overlever en omstart. Det tas en komplett backup hver natt, slik at styringen kan gjenopprettes etter et nedbrudd.

Kritiske funksjoner som frysere og frostsikring overvåkes, og det sendes melding ved feil. Det ligger en Aqara temperatur/fukt-måler i hver enhet — valgt fordi den fortsatt virker ved -20 grader og kan sende gjennom det faraday-buret en fryser utgjør.

Inverteren lagrer parametre i EEPROM, som tåler et begrenset antall skrivinger. Med filternoder skrives det typisk bare 4-6 ganger om dagen, og forventet levetid for en EEPROM er over 100 000 skrivinger.

Batteriet brukes relativt intensivt i dette oppsettet. Leverandøren lover 10 års garanti, og det er sett tall på rundt 6000 sykler, noe som gir en levetid på cirka 16 år ved en full syklus per dag. Batteritemperatur, SOC, load og round trip efficiency logges løpende.

Oppsummert:

  • Kritiske funksjoner avhenger ikke av automatikk alene
  • Frysere kjører alltid hvis temperaturen blir høy
  • Pluggbaserte styringer kan fjernes, slik at manuell drift er mulig
  • Gjentatte inverter-kommandoer filtreres
  • Det sendes melding ved kritiske feil
  • Backup tas daglig

Styresystemer, HA og Node-RED oppdateres løpende, dels for å beskytte systemet mot utenforliggende trusler, dels for å unngå at funksjoner stopper å virke på grunn av teknisk forelding.

Den svenske eiendommen

Styringen dekker også en svensk eiendom uten solceller. Hovedhuset er bygget av tømmer fra rundt 1850 og kraftig renovert i 1970-årene. Oppvarming og frostsikring skjer ved direktevirkende elpaneler, som alle forsynes via en kontaktor i el-tavlen — det er den styringen tenner og slukker. Elpanelenes termostater står på rundt 17 grader, og minimumstemperaturen er satt til 7 grader, målt i et referanserom.

7 grader er tilstrekkelig til å hindre kondens og frosne installasjoner.

I en separat bygning er det et isolert rom, der temperaturen holdes på 4 grader av hensyn til maling og andre vannholdige væsker. Overstiger fuktigheten 85 %, heves temperaturen for å unngå rust i verktøyet.

Styringens oppgave i Sverige er primært å minimere energikostnadene til frostsikring, særlig ved å unnlate oppvarming i timene der strømprisen er høyest. Et par dager før ankomst settes styringen i «komfort mode», slik at det er rundt 17 grader ved ankomst. Den øvrige oppvarmingen skjer med ved i kakkelovn og komfyr.

Det er fibernett, og en site-to-site VPN mellom ruterne sørger for forbindelsen mellom de to eiendommene. Det har tidligere vært problemer med at ruteren ikke alltid kom opp etter en oppdatering eller omstart — det er nå løst med en watchdog som strømsykler ruteren hvis forbindelsen går ned.

Erfaringer og begrensninger

Systemet er bygget gradvis, noe som har den klare fordelen at de enkelte delene kan forstås og testes hver for seg. Ulempen er at det oppstår historiske lag og navn som ikke alltid er logiske sett utenfra.

Prognoser er nyttige, men ikke sannheter. Værprognoser, presence-deteksjon og forbruksprofiler kan alle ta feil, og derfor brukes sikkerhetsmarginer, manuelle overstyringer og failsafe-regler.

Den største praktiske utfordringen er ikke selve styringen, men å holde kompleksiteten nede. Mye av koden er generert med ChatGPT, noe som er raskt og effektivt, men krever stram styring — AI-generert kode blir lett for lang og for kompleks og forsøker å ta høyde for problemer som ikke finnes.

Resultater

Systemet fungerer i dag som daglig styring av solcelleanlegg, batteri, utvalgte forbrukere og overvåking. Den største økonomiske gevinsten ligger i å redusere dyr import og flytte termisk forbruk til timer med egenproduksjon eller lave priser.

De nøyaktige tallene varierer med årstid og vær, men hovedresultatet (fra anlegget kom opp i 2023 og frem til medio juni 2026) er:

  • selvforsyningsgrad over 90 % i sommerhalvåret
  • ingen import i spisslastperioden, siden anlegget kom opp
  • redusert gassforbruk til varmt vann og gulvvarme
Utvikling fra september 2023 til medio juni 2026: produksjon, forbruk, eget forbruk, eksport og import
Utvikling i 2026 til medio juni, måned for måned

Eksport betraktes som sekundært — komfort og egenutnyttelse prioriteres høyere enn små eksportinntekter. Batterikostnaden per kWh, inkludert slitasje og tap, er beregnet til ca. 1,10 kr., så eksport fra batteri er kun økonomisk fordelaktig ved relativt høye strømpriser. Batteriet flytter rundt 10-20 kWh om dagen.

Med dagens strømpriser er nedbetalingstiden for den samlede investeringen knapt 10 år. Systemet er fortsatt under utvikling, særlig rundt økonomisk optimering av import, batteribruk og langsiktig batterislitasje.

Ordliste

  • SOC: Batteriets ladetilstand i %
  • PV: Energien fra solcellene
  • Load profile: Lært døgnprofil for forbruk
  • Dispatch: Beslutning om hvilke forbrukere som får slås på
  • Reserve: Sikkerhetsmargin i batteribudsjettet
  • Slot: Beregningstrinn, typisk 15 eller 30 minutter
  • Grid: Det offentlige strømnettet
  • Node-RED (NR): Flow-orientert, grafisk programmeringsmiljø
  • Home Assistant (HA): Open source-styringssystem med et aktivt brukermiljø
  • EEPROM: Elektrisk slettbart og programmerbart minne
  • RS485: Fysisk standard for seriell datautveksling
  • Modbus: Kommunikasjonsprotokoll for datautveksling, særlig brukt i industrien
  • Inverter: Omformer likestrøm fra solceller og batteri til vekselstrøm
  • HAN-port: Datautgang på strømmåleren som kan levere lokale måledata

Per Frank-Hansen perfrankhansen@gmail.com